For 2025 anslår vi at det vil komme:

• 14 000 søknader om beskyttelse
• 97 900 andre saker og klager
• 79 000 forlengelser av midlertidig kollektiv beskyttelse

I tillegg forventer vi i overkant av 600 overføringsflyktninger til Norge i 2025.

Beskyttelse (asyl)

Fordrevne fra Ukraina:

Antall søkere så langt i år har vært vesentlig lavere enn samme periode i fjor selv om situasjonen i Ukraina ikke har endret seg vesentlig. Antall som er registrert med midlertidig beskyttelse i Europa har også gått ned, men den prosentvise nedgangen har vært større i Norge.

Vi forventer at antall søkere som vil falle inn under ordningen om midlertidig kollektiv beskyttelse vil bli vesentlig lavere enn i 2024. Anslaget for både 2025 og 2026 er satt ned til 10 000 fra 13 200 som var anslaget i mars. Av disse antar vi at 9 000 vil falle inn under ordningen om midlertidig kollektiv beskyttelse, mens 1 000 vil bli vurdert som ordinære asylsøknader.

I vurderingen er det lagt til grunn at situasjonen i Ukraina ikke endrer seg vesentlig fra dagens situasjon og at ordningen om midlertidig kollektiv beskyttelse videreføres.

Hvordan situasjonen i Ukraina vil utvikle seg de neste to årene er vanskelige å forutsi. I tillegg til planleggingstallet har vi derfor utarbeidet tre scenarioer:

• Lavt scenario: Under 7 000
• Mellomscenario: 8 000–15 000
• Høyt scenario: 30 000 – 100 000

For nærmere beskrivelse av scenarioene, se siste rapport om tre ulike scenarioer for antall flyktninger fra Ukraina.

Asylsøkere fra andre land:

I 2024 mottok Norge 4 251 søknader fra personer fra andre land enn Ukraina. De fire første månedene i år har antall asylsøkere i denne gruppen vært 24 prosent lavere enn samme periode i 2024. Nedgangen skyldes først og fremst en sterk nedgang i søkere fra Syria.

Nytt planleggingstall er 4 000 ordinære asylsøknader fra andre land enn Ukraina i 2025 og 2026, og er satt ned fra 5 000 i mars.

Vi har i anslaget lagt til grunn at andelen syrere vil være lavere enn i 2024, men at de fortsatt vil være det største landet. Det er imidlertid fortsatt stor usikkerhet hvordan utviklingen i Syria blir og i hvilken grad søkere herfra vil få opphold.

Vi har videre lagt til grunn at det fortsatt vil være mange som ønsker å reise til Europa og søke om asyl, men at det samtidig er en viss kontroll på yttergrensen. Vi har videre lagt til grunn at andelen som velger Norge ikke vil endre seg vesentlig.

Den internasjonale migrasjonssituasjonen er uforutsigbar, og det er derfor stor usikkerhet knyttet til anslagene. For å beskrive denne usikkerheten har vi utarbeidet et mulighetsrom med et bredt anslag over laveste og høyeste antall asylsøkere som vi antar vil søke om beskyttelse i Norge.

Usikkerhetsrommet går fra 2 000 til 7 000 for 2025 og fra 2 000 til 10 000 for 2026.

Andre saker (søknader og sanksjonssaker, inkludert klager)

UDI forventer å motta i underkant av 98 000 saker og klager i 2025 utenom søknader om beskyttelse. Det er en reduksjon på rundt 2 000 fra forrige gjennomgang og i hovedsak et resultat av at prognosene på søknad om familiegjenforening og statsborgerskap er redusert med rundt 1 000 for hver sakstype. For 2026 er det mer usikkerhet, men den oppdaterte gjennomgangen tilsier en lavere inngang neste år enn det vi sist antok på rundt 2 500, men likevel rundt 1 000 flere saker enn i 2025.

Den største sakstypen er søknad om statsborgerskap. Vi forventer litt under 25 000 nye statsborgerskapssøknader og klager til UDI i 2025 og litt under 24 000 i 2026. Søknader om arbeidstillatelse og familiegjenforening er nå omtrent like store med et anslag på like under 17 000 for både 2025 og 2026 for begge sakstyper.

Hvorfor blir det utarbeidet anslag på antall søknader?

Anslagene blir utarbeidet av beregningsgruppe for utlendingsforvaltningen som et ledd i plan- og budsjettprosessen. Vi gjennomgår anslagene fire ganger årlig, og baserer dem på tidligere ankomstbilde, tendenser i tiden og mulige påvirkningsfaktorer framover i tid.

Ny vurdering av prognosen vil komme i oktober 2025.